Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Det er ingen tvil om at slektsforskere tilegner seg gode historiekunnskaper gjennom sin hobby. I jakten på noen av mine aner fra Skjervøy i Troms kom jeg over dette i ministerialboken for Skjervøy 1781-1817, side 489:

1814. Tirsdagen den 31de Mai blev for Skiervøes Præstegield helligholdt, som den nationale Bededag, paa hvilken det norske Folk efter Norges Regentskabs høye Befaling skulde giøres bekiendt med, at det var løst fra sin Troskabs Eed mod Hans Danske Majestiet; dernest skulde sværge at hævde Norges Selvstendighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland – hvorpaa det skulde opmuntres, at sette sin urokkelig Tillid paa Gud og sin retfærdige Sag i havende Krig med Kongeriget Sverrig, at anraabe Gud om Held og Welsignelse til at ende Krigen med Sverrig paa en for det selvstendige Norge ærefuld og lykkelig Maade.

Til Slutningen skulde det norske Folk paa denne Dag underrettes, at det havde Fred med Storbritanien og med alle Magter som ikke vil krænke det norske Folks Selvstendighed, og med væbnet haand betræde de norske Grændser eller Kyster.

Dagens hele Act blev udført paa den høytideligste og meest minderige Maade, samt sluttet med Menighedens levende Udraab «Hild Norge! Hild Norges Regent!»

Kirketienesten paa denne høytidelige Bededag begyndtes Kl. 11 og endtes Kl. 2 1/2. Forsamlingen overmaade stor. Weiret mildt og godt.

Som den observante leser sikkert har fått med seg, beskriver presten her Norges selvstendighet i 1814, som ble markert ved etableringen av Norges grunnlov på Eidsvoll 17. mai 1814. Drøye to måneder senere invaderte svenskene oss ved Halden. Krigen ble imidlertid avsluttet ved Mossekonvensjonen 14. august, og i slutten av oktober vedtok Stortinget at Norge skulle inngå i en personalunion med Sverige. Et par uker senere ble Carl XIII valgt til norsk konge.

Mange i mitt slektstre ble født i perioden 1910-1930, men lever de fremdeles? I mange tilfeller er DIS Norges Gravminner-tjeneste en uvurdelig kilde, men her er man avhengig av at gravstedene er registrert. Jeg har funnet et ypperlig supplement! Fortsett lesing »

Aftenpostens publisering av avisarkivet fra 1860 og frem til i dag åpner for mange muligheter for oss slektsforskere. Siden jeg ikke har aner fra Oslo, er det begrenset hvor mye jeg får ut av arkivet til egen forskning, men det er likevel interessant å lese gamle aviser for å få et inntrykk av hvordan landet var i gamle dager.

For eksempel fant jeg en artikkel i Aftenposten 6. september 1912, hvor man tydelig lot seg hisse opp over tidens navnepolitikk. Overskriften var «Krigen mot sen-navnene», og slik lød innlegget:

Den danske dr. Kraks «Veiviser» bragte i 1911 en artikel af professor Johs. Steenstrup om navneskifte.

Professoren betonede, at intet land i Europa har en saa upraktisk og saa ensformig navneskik som Danmark. Om mange navne gjelder det, at de ved sin uhyre almindelighed ganske mister karakteren af et slegtsnavn. Man bør derfor i langt større omfang end hidtil benytte den lette adgang til at faa navneforandring.

Dette var hovedinholdet af prof. Steenstrups betragtninger. Dr. Krak, hvis veiviser rummer spalte paa spalte med de almindelige navne paa «sen», fortsætter nu krigen mod «Petersen», «Hansen», «Jensen» osv. ved udgivelsen af en navnebog til brug for dem, som ønsker at forandre navn.

Bogen indledes med prof. Steenstrups artikel i udvidet form. Derefter følger en instruktiv afhandling om «efternavne» af rektor, dr. Henrik Berthelsen.

Efter denne afhandling kommer den store navnefortegnelse, som bringer ikke mindre enn 9400 navne i forslag. Der er f. ex. 31 navne, som begynder med «Abild» – lige fra «Abildager» til «Abildvold», og der er følgende navne, som begynder med den smukke mai: Maibo, Maibom, Maibæk, Maibøge, Maidam, Maiholm, Maiholt, Maihøi, Maikjær, Maisø, Maitoft og Maivold. Eller hvad mener man om Maagebrink, Moselyng, Mørkekjær, Neldemark, Nedderstrøm, Poppelnes, Ravmose, Rosenager, Sivskov, Slagmose, Stadstoft, Tjørnekilde, Uggervold, Vaarballe, Æbelbak, Ærteskov, Østerstrand…

Saadan er der 9400! Og til allersidst et uddrag af navneforandringsloven med vedføiet ansøgningsformular.

Maatte der nu komme en betydelig reduktion i de Hansen’er, Petersen’er og andre sen’er, mod hvilke dr. Krak drager saa tappert i leding, slutter «Natt».

Man kan vel trygt si at doktor Krak kjempet en tapt sak. I dag heter 61687 kvinner og menn Hansen/Hanssen her til lands, i følge Statistisk sentralbyrå.

For noen dager siden begynte jeg for alvor å lete etter informasjon om hva min morfar, Fred William Engløkk, gjorde under mobiliseringen til Den annen verdenskrig. Jeg er kommet litt videre i forskningen.

Fortsett lesing »

Jeg vet svært lite om hva min morfar gjorde under de første dagene av Den annen verdenskrig. Alt jeg vet, er at han ved mobiliseringen ble stasjonert på Hjerkinn og at han sammen med sine kamerater gikk veien hjem til Orkdal etter at han ble dimitert. Nå vil jeg forsøke å finne ut hva som skjedde. Fortsett lesing »

Jeg har i løpet av de siste dagene konsentrert meg om å finne barna til mine tipptippoldeforeldre Stener Nilssen og Else Marie Pedersdatter fra Vefsn i Nordland. I går skrev jeg artikkelen «Jakten på Stenersen-barna«, og i dag fortsetter jakten.

Fortsett lesing »

I går kveld skrev jeg en liten epistel om Stener og Else Marie, og om hvordan jeg forsøkte å finne ut hva som skjedde videre med fem av deres syv barn. I dag jobber jeg videre med å finne ut hvordan det gikk med Nils Mathias, Andreas Christian, Peter Agersborg, Mathis Jørgen og Dorthea Nikoline – min tippoldemors søsken.

Fortsett lesing »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.