Min morfar, Fred William Engløkk, ble født i Sioux City i den amerikanske delstaten Iowa 11. juli 1913. Hans foreldre var Jette Kristine Jensdatter og Kristian Olsen Engløkk, som utvandret til USA sammen med sin første sønn Olav Robert i 1911.
Barndomsbilde av William.
William ble døpt 21. september 1913 og var på denne tiden lillebror til Olav Robert og Hjørdis Kaspara. Etter hvert ble han også storebror til Odd Harald og Lillian Viola.
Det er lite jeg vet om morfars barndom i Amerika, men jeg husker han en gang fortalte meg at han som barn fanget såkalte “lightning bugs” – eller ildfluer.
Skolegang
Rundt 1920 tok Jette med seg barna for å reise hjem igjen til Norge. Det sies at Kristian ble værende igjen i Amerika en tid, mens resten av familien dro hjem til Norge.
Den første tiden i Norge bodde familien hos Kristians foreldre Ole og Randi i Lillehagen på Fannrem.
20. september 1920 begynte William i 1. klasse på Grøtte skole i Orkdal. I løpet av skoleåret 1920/1921, som varte i 72 dager, hadde han fagene “Bibel- og kirkehistorie” og “Læsning”, og fikk dertil skussmål etter “Fatteevne”, “Forhold”, “Tilregnelige forsømmelser” og “Utilregnelige forsømmelser”. Klassen gikk han om igjen det påfølgende skoleåret.
I skoleåret 1922/1923 gikk William i 2. klasse sammen med 20 andre gutter og jenter, og hadde fagene “Katekiske og forklaring”, “Bibel- og kirkehistorie”, “Læsning”, “Grammatik og retskrivn.”, “Skrivning” og “Regning”. Også dette skoleåret varte i 72 dager. Han gikk 2. klasse om igjen i skoleåret 1923/1924, som også varte i 72 dager, men som nå var utvidet til 25 elever.
I skoleåret 1924/1925 hadde han rykket opp til 3. klasse, og fagene var nå supplert med “Sang”. De var 23 gutter og jenter i klassen, og skoleåret varte fortsatt i 72 dager.
Skoleåret 1925/1926 bød på 84 skoledager og han hadde kommet til 4. klasse. Nå sto også faget “Natur- og sundhedslære” på tapetet. Klassen hadde 24 elever. I anmerkningsfeltet står det at William flyttet til Orkland. På denne tiden bodde han på gården Stubbflått i Orkdal, som faren Kristian hadde kjøpt i 1926.
William begynte i 3. klasse på Monset skole i skoleåret 1926/1927, som kunne by på “15 ukers lovbefalt undervisning”. Det gikk 19 elever i hans klasse. Dette året bød på “Kristendomskundskap”, “Norsk”, “Regning”, “Skrivning”, “Jordbeskrivelse”, “Historie”, “Naturkundskap”, “Gymnastik”, “Tegning” og “Haandarbeide”. I tillegg en samlet hovedkarakter, fikk de karakterer i “Flid”, “Opførsel”, “Sang” og “Evner”. Denne klassen gikk han om igjen i skoleåret 1927/1928.
6. oktober 1929 ble William selv konfirmert, og fikk ifølge kirkeboken karakteren “måtelig” i kristendomkunnskap.
Brudeparet i 1946.
I sin ungdom jobbet William som dreng på forskjellige gårder i Orkdal.
Militærtjeneste
William ble innrullert i Forsvaret som rekrutt på Værnes i 1934 med soldatnummer 27227. Deretter ble han geværmann ved øvingsbataljonen i Sør-Trøndelag infanteriregiment IR 12.
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940, ble øvelseskompaniet oppsatt på Oppdal i dagene 14. – 17. april. Det provisorisk oppsatte kompaniet var under ledelse av kaptein Ingvar Klingenberg og besto av frivillige av alle våpen av eldre årsklasser som ikke hadde gjort militærtjeneste på flere år, fritrukne, yngre mannskaper som ennå ikke hadde vært inne til tjeneste, samt endel vernepliktige.
Kompaniet besto til å begynne med av rundt 110 menige, som var innkvartert rundt om på Oppdal. Etter legeundersøkelser 18. april ble kompaniets styrke redusert til rundt 60 menige, fordi det på grunn av den manglende utrustning ble stillet meget strenge krav til de som skulle delta. Deretter ble soldatene bekledt, utrustet og væpnet fra et improvisert depot på Oppdal. Kompaniets hovedkvarter var til å begynne med på Oppdal turisthotel, hvor befalet bodde og hele kompaniet ble forpleiet.
18. april ble kompaniets kvartér flyttet til Aune gård ved Oppdal, for å få avdelingen utskilt fra de øvrige avdelinger på Oppdal stasjon, og for å få dem bort fra knutepunktet Oppdal. Lørdag 20. april ble de flyttet lenger bort, nemlig til Mjøengårdene i Drivdalen.
På grunn av livlig fiendtlig virksomhet i luften ble øvelseskompaniet 24. april klokken 2 om morgen overført til Lønset, og herfra videre igjen 26. april klokken 10 på formiddagen til Meisingset på Nordmøre, hvor de var til de ble demobilisert 29. april etter ordre fra distriktskommandoen på Oppdal.
På Oppdal, Mjøen og Lønset ble det drevet øvelser, som vesentlig bestod av forberedende skyteøvelser (herunder skyting med Krag-rifle med innlagt salonggeværløp), øvelser i spredt orden, bevoktningsøvelser, samt litt sluttet orden og den nødvendige indre tjeneste. På Meisingset fikk soldatene i øvelseskompaniet i oppdrag å sikre fergestedet Kvanne-Røkkum, da det ble kjent at tyske avdelinger rykket sørover Surnadalen. Det kom imidlertid ikke til noen trefning.
Etter at kompaniet forlot Oppdal sørget det selv for sin forlegning og forpleining. På Mjøen ble de forlagt i en låve, på Lønset i et bedehus og på Meisingset i en skole. Mat til soldatene ble rekvirert fra nærliggende landhandlerier og bakerier. All koking og øvrig matstell ble besørget av lottene på steder de kom.
William stifter familie
31. august 1946 giftet morfar seg med min mormor, Haldis Johanna Marken, i Moe kirke i Orkdal, etter at de hadde vært forlovet en knapp måned. Bryllupet sto på Stubbflått. På denne tiden bodde de i huset “Madstu” på Stubbflått.
Haldis var født i Kirkenes, men hadde kommet til Trøndelag sammen med sine foreldre og søsken en gang på 1920-tallet.
William jobbet på Løkken Gruber på den tiden, og det kan tenkes at det var her de møttes.
I 1947, året etter bryllupet, bygget William huset “Utsikten” rett nedenfor gården, og den første datteren kom til verden. Hun ble fulgt av en sønn i 1951.
I matrikkelutkastet fra 1950 heter det at hovedgården hadde en skyld på 2 mark og 72 øre, mens “Utsikten” hadde en skyld på 1 øre.
I 1953 ble William gårdbruker da han kjøpte Kjønli på Sølberget, og familien flyttet dit.
I 1956 fikk de nok en sønn, men han døde etter bare knappe to og en halv måned. Det siste tilskuddet til familien, en datter, ble notert inn i befolkningsstatistikken høsten 1957.
Barnebarn ble det også i 1976
Turen gikk videre til Vemundvik i november 1957, der William jobbet som kirketjener. I juli 1970 flyttet de til Fannrem i Orkdal, og de første barnebarna hadde begynt å melde sin ankomst.
Han jobbet på Trolla Brug i Trondheim frem til 1976, da han førtidspensjonerte seg på grunn av hjerteproblemer.
De siste årene
William fikk likevel dagene til å gå i Fannrem. Han hadde en stor vennekrets og var alltid behjelpelig med å slå gress, klippe hekk, reparere klokker og andre ting – nevenyttig som han var. Det ble også mange turer på travbanen, auksjoner og bingo.
