Min oldefar Kristian Olsen kom til verden på gården Englykkja i Orkdal 30. april 1885, og var sønn av gårdbrukeren og mureren Ole Olsen og hans hustru Randi Christine Knudsdatter.
Kristian og Jette med barna på begynnelsen av 1920-tallet.
Dette var spennende, om enn urolige tider for landet vårt. Parlamentarismen hadde blitt innført året i forveien, og partiene Venstre og Høyre var nystiftede og kjempet om makten.
Samme dag som min oldefar ble født, gikk Ludvig Daae av som arméminister i Sverdrup-regjeringen på grunn av den betente hærsaken. I disse månedene så man også de første tegn til det som skulle bli unionsstriden med svenskene.
Jeg vet ikke hvor min oldefar gikk på skole, men sannsynligvis fikk han med seg det som skjedde i språksaken på den tiden. Det året han ble født, vedtok nemlig Stortinget at de offentlige skoler i byene skulle bruke noen norsk-timer til “øvelser i landsmaal”. Kristian ble altså født rett inn i debatten om valgfritt sidemål, og som fortsatt rider landet.
Oldefar må ha hatt en hard oppvekst. I 1886 døde broren Sivert bare et par uker etter fødselen. I 1894 døde hans søster Sigrid kun syv år gammel. Hans åtte år gamle søster døde tre dager senere. Et par uker etter døde søsteren Oline, som da var tre år gammel. I 1899 døde Kristians storebror Ole bare 16 år gammel, og året etter ble oldefar konfirmert i Orkdal kirke.
Kort tid etter solgte hans far gården Englykkja, og de som var igjen av familien søkte lykken i Trondhjem. Kristians storesøster Maren Lovise valgte imidlertid å reise til Amerika.
Hvorfor de valgte å flytte fra gården, vet jeg ikke, men det var ikke uvanlig at folk på denne tiden etablerte seg i tettstedene for å finne nye levebrød. Ved inngangen til 1900 foregikk det også en mekanisering av jordbruket, og på mindre bruk var det naturlig nok ikke alle som så seg råd til å anskaffe de effektive maskinene. Omkring 1914 bodde en tredel av befolkningen i tettbygd strøk.
Valget om å ta med seg familien til Trondhjem var nok nærliggende for Ole og Randi. De vanskelige tidene med alle dødsfallene var nok en medvirkende årsak til at de valgte å starte på nytt. Selvforsyning og mangesysleri ble også mindre viktig i denne tiden, på grunn av moderniseringen og spesialiseringen i jordbruket.
I 1905, året for unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige, var oldefar 20 år gammel. Da var både han og hans far bryggearbeidere i Trondhjem, og jobbet et stenkast fra stedet hvor den senere Høyre-statsministeren John Lyng ble født samme år.
Etter unionsoppløsningen med Sverige var det dannet grunnlag for ny optimisme i Norge. Næringslivet blomstret og det private initiativ ble høyt verdsatt. En rekke mennesker brukte sin skaperkraft, sitt pågangsmot og sine kunnskaper på en forbilledlig måte.
Et godt eksempel på dette, er historien om etableringen av Norsk Hydro og norsk kunstgjødselproduksjon. Dette industrieventyret begynte da naturvitenskapsmannen Kristian Birkeland møtte finansmannen Sam Eyde rundt århundreskiftet. Birkeland satt på store kunnskaper om fysikk og kjemi, og Eyde hadde en betydelig formue. Gjennom en kombinasjon av kunnskap, privat skapertrang og kapital klarte de å utvikle en metode for å utvinne kunstgjødsel fra nitrogen i luften ved hjelp av elektrisitet.
Imidlertid strakk ikke pengene til Eyde til, så han grunnla i 1905 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstolfaktieselskap ved hjelp av frank, svensk og litt norsk kapital. Dermed var startskuddet gått, og mange fikk arbeid i byggingen av fabrikkene og kraftstasjonene.
Det var høykonjunktur i landet, industrialiseringen skjøt fart, prisene steg og det var behov for mye arbeidskraft.
På denne tiden var oldefar jernbanebetjent i Trondhjem. Den første jernbanen her til lands kom i 1854 på strekningen mellom Kristiania og Eidsvoll, og i 1914 hadde vi allerede rukket å bygge 3000 kilometer jernbane.
I Trondhjem møtte han sin kommende hustru Jette Kristine Jensdatter. 21. august 1909 giftet de seg i Lademoen kirke i Trondhjem, og den påfølgende sommeren kom deres første barn, Olav, til verden.
Våren 1911 sto Kristian og Jette foran et veiskille i livet. Sammen med sønnen Olav seilte de fra Trondhjem til Liverpool. I Liverpool ble de registrert som Jelta, K. O. og Olaf B. Englot. Derfra seilte de videre 15. april med passasjerskipet S.S. Cedric, og ankom Ellis Island i New York 24. april 1911. De var blitt Amerika-farere.
De slo seg ned i Sioux City i Iowa, hvor Kristian fikk jobb på jernbanen. Noen måneder senere fødte Jette datteren Hjørdis.
Frem til århundreskiftet hadde Sioux City vært avhengig av Missouri-elven for å transportere mennesker og varer, men med byggingen av jernbanen vokste det lille stedet fra å være en utpost i Vesten til å bli et av de raskest voksende samfunn i verden. I 1910 hadde byen en befolkning på 47.000, et tall som vokste til hele 71.000 i 1920.
I 1913 kom min morfar Fred William til verden, etterfulgt av broren Odd Harald i 1914 og Lillian i 1919.
I løpet av første halvdel av 1920-tallet dro familien tilbake til gamlelandet. I 1926 kjøpte Kristian gården Stubbflått i Orkdal, og her bodde han sammen med sin kone Jette frem til hun døde i 1962 og han i 1969. Begge ligger begravet i Orkdal.
Datteren Hjørdis overtok Stubbflått og bodde der i mange år sammen med ektemannen Einar, mens svigersønnen drev jorden.
Barn:
Olav Robert (født 26.06.1910 i Trondheim, død 18.12.1977 på Løkken Verk)
Hjørdis Kaspara (født 19.08.1911 i Sioux City, Iowa, USA, død 25.08.1985 i Orkdal)
Fred William (født 11.07.1913 i Sioux City, Iowa, USA, død 13.03.1998 i Orkdal)
Odd Harald (født 30.08.1914 i Sioux City, Iowa, USA, død 03.02.1965 i Orkdal)
Lillian Viola (født 12.01.1919 i Sioux City, Iowa, USA, død 18.08.1992 i Orkdal)
