I går kveld skrev jeg en liten epistel om Stener og Else Marie, og om hvordan jeg forsøkte å finne ut hva som skjedde videre med fem av deres syv barn. I dag jobber jeg videre med å finne ut hvordan det gikk med Nils Mathias, Andreas Christian, Peter Agersborg, Mathis Jørgen og Dorthea Nikoline – min tippoldemors søsken.
Som jeg skrev i går, forsøker jeg i første omgang å skumme igjennom kirkebøkene for å finne resultater hurtigst mulig. Det er ikke alltid en god metode, men den holder ofte stikk. Dette krever imidlertid et trenet blikk, og man må passe seg for å bli fartsblind der man blar opp og ned på sidene.
Metoden fordrer også at presten hadde noenlunde leselig skrift. Av og til kan det være bedre å lese i klokkerboken, siden klokkeren kunne tenkes å ha bedre skrift enn presten. Og av og til er det omvendt. Når det gjelder kirkebøkene som ble skrevet på 1600-, 1700- og tidlig på 1800-tallet, kan det være en prøvelse å tyde bokstavene. Dette får man etter hvert god trening i, så den store utfordringen består i at skribenten ofte skrev svært tett og smått. Dette kan komme av at mange prester på denne tiden måtte holde seg med penn og papir selv, og det sier seg selv at man forsøkte å gjøre jobben så økonomisk som mulig. Det forekom også at skribenten vannet ut blekket for at det skulle vare lenger, med det resultat at skriften blir veldig lys.
Så til selve oppgaven. Jeg har i første omgang valgt å lete etter Stenersen-barnas eventuelle vielser for å få et bilde av når og hvor de levde. Siden yngstemann Nils Mathias ble født i 1835, velger jeg å lete blant vielsene i Vefsn fra 1865 og fremover.
16. oktober 1870 får jeg første treff. Her finner jeg vielsen til Peter Agersborg og Marie Nikoline Jakobsdatter. Det stemmer ganske bra, siden jeg allerede har funnet ham i Vefsn-tellingene for 1875 og 1900. Ingen overraskelse her, altså.
Neste treff kommer 14. juli 1872, når jeg finner vielsen til Karen Jørgine og Johannes Mortensen. Karen Jørgine var min tippoldemor, så dette var allerede kjent stoff.
25. mai 1877 finner jeg vielsen til Mathis Jørgen og Karen Jørgensdatter. Dette er interessant, for siste spor etter Mathis Jørgen i Vefsn var i 1865-tellingen, så det kan tenkes at han gjorde tjeneste utenfor Vefsn i 1875.
En ny overraskelse kommer 25. desember 1882. Da finner jeg vielsen til Dorthea Nikoline og Johan Mortensen. Siste spor etter henne, var som sypike på Kulstadsøen i 1875. Men ektefellen er også en overraskelse. Johan var broren til Johannes, mannen til hennes søster Karen Jørgine. Hun giftet seg altså med sin søsters svoger!
Som regel greit å følge en persons liv i kirkebøkene, og det er greit å vite at en person hadde samme ektefelle hele livet, såfremt vedkommende ikke døde. Jeg misunner altså ikke fremtidens slektsforskere som skal grave seg frem i mine barn og dine barn og våre barn, og samtidig vite at partene slett ikke behøvde å være gift.
Andreas Christian finner jeg ikke blant døde i Vefsn i perioden 1865 til 1875, og det ser heller ikke ut til at han giftet seg i Vefsn i løpet av disse årene. Flyttet til et annet sogn? Jeg søker på Andreas og finner 2973 kandidater i Nordland i 1875-tellingen. Deretter avgrenser jeg søket til fødte i 1837 pluss/minus to år, og det begrenser seg til 228 mulige personer i Nordland. Fødested Vefsn avgrenser det ytterligere til 12 personer i Nordland, og ganske riktig: Vi finner Andreas Christian Stenersen på gården Tænnæs i Flakstad! Her bor han med sin kone Eline Marie Nilsdatter og sønnen Nils Albert i svigerforeldrenes hus. Familien finner jeg igjen i 1900-tellingen for Flakstad, og denne gang på gården Skagen.
Nå har jeg altså funnet
- Nils Mathias – siste spor ved Vefsn-tellingen i 1875.
- Andreas Christian – siste spor ved Flakstad-tellingen i 1900.
- Peter Agersborg – siste spor ved Vefsn-tellingen i 1900.
- Mathis Jørgen – siste spor ved vielsen i 1877.
- Dorthea Nikoline – siste spor ved vielsen i 1882.
Den neste jeg leter etter, er Nils Mathias, siden det siste sporet etter ham slutter i 1875. Jeg finner ingen nærliggende kandidater i 1900-tellingen, derfor leter jeg blant døde i Vefsn i perioden 1875-1900. Samtidig vil jeg holde utkikk etter Mathis og Dorthea Nikoline, hvor siste spor ender i henholdsvis 1877 og 1882.
Hvordan det går, kan du lese om i neste artikkel.
