Stener og Else Marie

Her om dagen fikk jeg en litt uventet telefon fra en seksmenning på Rognan i Nordland. Vi hadde funnet hverandre på Internett gjennom slektssiden Geni.com, men ikke snakket sammen før nå. Telefonsamtalen handlet selvsagt om slektsforskning, og han hadde spørsmål om en gren som hadde samlet seg i Vefsn på Helgeland. Dette fikk meg til å kikke litt nærmere på denne siden av slekten.

Stener Nilssen og Else Marie Pedersdatter var mine tipp-tippoldeforeldre. Begge ble født i Vefsn. Stener på gården Røsdal 2. mars 1803, og Else Marie på gården Høgremma 13. januar 1811.

14. juli 1833 giftet de seg i Vefsn og etablerte familie på gården Røsdal. Fra januar 1835 til februar 1854 fikk de i alt syv barn, etter hva jeg hittil har funnet. Det var

• Nils Mathias, født 26. januar 1835.
• Andreas Christian, født 2. juli 1837.
• Peter Agersborg, født 10. februar 1840.
• Mathis Jørgen, født 23. august 1842.
• Dorthea Nicoline, født 12. august 1845.
• Karen Jørgine Lund, født 18. oktober 1848 – død 14. februar 1917.
• Christian Nicolai Jørgen, født 28. februar 1854 – død 12. april 1878.

Den skarpe leser vil sikkert legge merke til at jeg har funnet dødsdatoen på to av barna. Det dreier seg først om Karen Jørgine Lund, som var min tippoldemor.  Hun giftet seg med Johannes Mortensen fra Oppland og fikk hele 12 barn. Deretter har jeg funnet dødsdatoen til Christian Nicolai Jørgen.

I skrivende stund er jeg altså opptatt av å finne ut hvordan det gikk med de fem andre barna til Stener og Else Marie.

Det er mange fremgangsmåter å finne ut av dette på. Det jeg stort sett gjør, er å spore de opp i folketellingene. I dette tilfellet er det relevant å følge folketellingene for Vefsn for 1865 og 1900, og dessuten er jeg i den heldige situasjon at Digitalarkivet.no har lagt ut 1875-tellingen for distriktet også.

Så langt har jeg funnet dette:

Siste spor etter Nils Mathias er 1875-tellingen. Han er oppført på gården Kulstadsøen med kone og barn. Imidlertid har jeg ikke funnet ham i 1900-tellingen. Av det kan man trekke noen foreløpige konklusjoner. Enten døde han mellom 1875 og 1900, og da må jeg inn i kirkebøkene for å finne ham blant døde og begravede i Vefsn i denne perioden. Eller han kan ha flyttet til et annet sted, og da må jeg gjøre et utvidet søk i 1900-tellingen for hele landet. Eller han kan ha emigrert til utlandet, og da gjelder det å lete blant utflyttede i kirkebøkene.

Andreas Christian finner jeg som ugift, losjerende dagarbeider på Røsdal i 1865-telllingen. Han bodde altså sammen med foreldrene på denne tiden. Men jeg finner ham ikke i 1875-tellingen, så her gjelder de samme teoriene som for Nils Mathias. Her gjelder det først og fremst å finne en eventuell død i perioden 1865 til 1875.

Peter Agersborgs foreløpig siste spor er i 1900-tellingen. Han bodde da på gården Almdalen med kone og barn. I 1900-tellingen het han imidlertid Peter Steinarssen når han strengt tatt skulle blitt kalt Peter A. Stenersen, så det gjelder å være litt kreativ når man leter etter folk i disse registrene.

Mathis Jørgen finner jeg som ugift tjenestekar på gården Aanes i 1865-tellingen, og for Dorthea Nicolines vedkommende var hun ugift sypike på gården Kulstadsøen i 1875.

Slik jeg vanligvis liker å arbeide, foretrekker jeg i første rekke å finne tidspunkt for fødsel og død. På den måten får jeg en grei ramme å jobbe innenfor. Her har jeg altså fem personer jeg mangler dødsdato på. Andreas og Mathis døde sannsynligvis mellom 1865 og 1875, Nils og Dorthea døde sannsynligvis mellom 1875 og 1900, mens Peter døde en gang etter 1900. Vel å merke hvis de ikke rett og slett flyttet til et annet sted etter at jeg fant de i Vefsn-tellingen, og den muligheten må vi jo holde åpen inntil videre.

Vefsns kirkebøker er ganske greie å lete i, men om man leter i et distrikt hvor man må bla seg igjennom ørten sider med dødsfall, kan det være greit å først lete blant konfirmasjoner og vielser for kanskje å avgrense mulige årstall. Siden Stenersen-barna alle er funnet etter konfirmasjonsalder, vil jeg velge å se om noen av disse giftet seg. Som regel er det færre vielser enn dødsfall å lete seg igjennom. Er man i en situasjon hvor man ikke finner en person i 1900-tellingen, men finner vielsen i 1893, blir det plutselig langt færre sider blant dødsfall å lete på. Og er man i den situasjon at man har tre søsken som kan være viet i samme periode, kan man velge å kun se etter brudens eller brudgommens far. På den måten slipper man å lete blant både brudgom og brud i side opp og side ned.

Jeg vet at denne skummingen er en lathans-metode, men den fungerer for meg… Og gir det ikke raske resultater, er det bare å begynne på nytt igjen, og denne gang velge den møysommelige varianten med å lese hvert enkelt navn.

Skulle man likevel ikke klare å finne noen vielse eller dødsfall, kan man jo forsøke å se om vedkommende var fadder for noen av sine søskens barn. Det finnes i det hele tatt mange måter å spore en persons gjøren og laden år for år på.

I dagene fremover skal jeg forsøke å holde dere oppdatert på hvordan det går med letingen etter Nils, Andreas, Peter, Mathis og Dorthea – og samtidig gi et lite bilde på hvilke metoder jeg bruker for å finne ut mer om min tippoldemors søsken.

Følg med videre i Jakten på Stenersen-barna – og still gjerne spørsmål i kommentarfeltet!