For noen dager siden begynte jeg for alvor å lete etter informasjon om hva min morfar, Fred William Engløkk, gjorde under mobiliseringen til Den annen verdenskrig. Jeg er kommet litt videre i forskningen.
Som jeg skrev i forrige innlegg, var Fred William Engløkk sønn av Kristian Olsen og ble født i Iowa i 1913. På begynnelsen av 1920-tallet flyttet familien tilbake til Norge og bosatte seg i Orkdal, hvor de etter hvert tok i bruk Engløkk-navnet. Jeg har fått bekreftet at familien benyttet Olsen-navnet i USA og i en god stund etter at de kom til Norge. Jeg vet også at min morfar helst benyttet mellomnavnet William, så det var egentlig få i familien som kjente til Fred-navnet.
Siden William var bosatt i Orkdal, kan han ha hatt Værnes som oppmøtested ved mobilisering. Her hadde Sør-Trøndelag infanteriregiment IR 12 oppsetningplass, mens standkvarteret lå i Trondheim.
Sør-Trøndelag infanteriregiment IR 12 besto at to feltbataljoner og en øvingsbataljon i tiden før mobiliseringen, og på Riksarkivet fant jeg navnet William Fr. Olsen tilknyttet et øvingskompani i nettopp øvingsbataljonen. Soldatnummeret hans var 27227, han var geværmann og av 1934-kullet. Altså vil jeg tro at han gikk rekruttskolen på Værnes i 1934.
Jeg satt en stund på Riksarkivet i går og gikk igjennom infanteriregimentets rolle under Den annen verdenskrig. Ved mobiliseringen i dagene rundt 9. april hadde regimentet en feltbataljon i Finnmark, som gikk nøytralitetsvakt på grunn av den pågående Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen. Denne bataljonen gikk sørover sammen med Alta bataljon for å frigjøre Narvik, og ble kjent under navnet Trønderbataljonen.
Den andre feltbataljonen fikk et mer provisorisk preg over seg. Siden Trondheim var okkupert av tyskerne fra første dag, var det vanskelig å få samlet styrken. Dessuten var det vanskelig å få tak i utstyret som lå i mobiliseringslagrene. Etter hvert møtte en god del av soldatene i området rundt Støren og Berkåk, samtidig som det samlet seg mange frivillige og soldater fra andre regiment som ikke kom seg videre nordover.
Bataljonen ble kjent under navnet Berkåkbataljonen. På Riksarkivet er arkivet etter Berkåkbataljonen bevart, og er betegnet som et av de mest omfattende arkivene fra en norsk bataljon under aprildagene i 1940. Her fant jeg stridsrapporter, etterretningsrapporter, dagsordrer, styrkelister og ikke minst avhørene og erindringene til det meste av befalet, innsamlet av Forsvarets krigshistoriske avdeling.
Arkivet gir meg altså et svært godt inntrykk av enhver bevegelse denne bataljonen gjorde i tiden mellom 9. april og noen dager ut i mai. Men jeg fant ikke morfar i denne bataljonens styrkeliste heller.
Jeg avskriver likevel ikke morfar fra Sør-Trøndelag infanteriregiment IR 12 så enkelt. Øvingsbataljonen gjenstår. Blant papirene på Riksarkivet fant jeg nemlig en rapport, en såkalt fektningsrapport, fra kaptein Ingvar Klingenberg. Han var sjef for øvelseskompaniet på Oppdal. Dette skrev han:
Øvelseskompaniet blev oppsatt på Opdal i dagene 14 – 17 April 1940. I Kp. blev optatt frivillige av alle våpen av eldre årsklasser som ikke hadde gjort militærtjeneste på flere år, fritrukne, yngre mannskaper som endnu ikke hadde vært inne til tjeneste, samt endel vernepliktige.
Kompaniet bestod til å begynne med av ca. 110 menige, som var innkvartert rundt om på Opdal. Befalet var foruten mig:
Fenrik Homnes
Sek. løitnant Revne
Fenrik Waage
Sersjant Kvaal
Sersjant SundstrømVed legekommisjon den 18. April blev kompaniets styrke redusert til ca. 60 menige, idet det på grunn av den manglende utrustning blev stillet meget strenge fordringer til dem som skulde delta. Kp. blev bekledt, utrustet og væpnet fra et improvisert depot på Opdal. Dette depot forsynte først og fremst avdelingerne ved Berkåk, så det tok lang tid før øvelseskp. var så nogenlunde utrustet.
Kompaniets hovedkvarter var til å begynde med på Opdal Turisthotel, hvor befalet bodde og hele kp. blev forpleiet.
Den 18. April blev kompaniets kvarter flyttet til Aune gård ved Opdal, for å få avdelingen utskilt fra de øvrige avdelinger på Opdal st., og idet hele taget få dem bort fra knutepunktet Opdal.
Lørdag den 20. blev kp. flyttet lenger bort, nemlig til Mjøengårdene i Drivdalen.
Søndag måtte Kp. avgi Fenrik Waage, Sek. løitnant Revne og 16 menige, som blev sendt til assistanse på Åndalsnes.
På grunn av livlig fiendtlig virksomhet i luften blev øvelseskp. den 24. kl. 2 morgen overført til Lønset, og herfra videre igjen den 26. kl. 10 fm. til Meisingset på Nordmør, hvor kp. var til det blev demobilisert den 29. April.
På Opdal, Mjøen og Lønset blev det drevet øvelser, som vesentlig bestod av forberedende skyteøvelser (herunder skytning med Krag rifle med innlakt salonggeværløp), øvelser i spredt orden, bevoktningsøvelser, samt litt sluttet orden og den nødvendige indre tjeneste.
På Meisingset blev kp. overdratt bevaktningen av fergestedet Kvanne-Røkkum, da det ble kjendt at tyske avdelinger rykket sydover Surnadalen. Det kom imidlertid ikke til noen trefning.
Efter at Kp. forlot Opdal sørget det selv for sin forlegning og forpleining. På Mjøen var det forlakt i en låve, på Lønset i ett bedehus og på Meisingset i en skole. Mat til Kp. blev rekvirert fra nærliggende landhandlerier, bakerier o.l. All kokning og øvrig matstell blev på bedste måte, og med aldrig sviktende elskverdighet, besørget av Lotterne på steder vi kom.
Kp. blev demobilisert den 29. April efter ordre av Distriktskommandoen på Opdal.
Trondhjem 3. 6. 1941
P.S. Ordrer, notater, dagbok eller lignende blev brendt ved demobiliseringen – efter ordre fra Distr.kommandoen – for at det ikke skulde falde i fiendens hender. D.S.
Var morfar tilknyttet dette kompaniet? Ja, det tror jeg. For det første var han allerede innrullert hos et av øvingsbataljonens øvelseskompanier, han tilhørte en av de eldre årsklassene og han er ikke nevnt i styrkelistene hos feltbataljonene.
Selv om kompanisjef Klingenberg i sin utredning forteller at styrkelistene ble brent ved demobiliseringen, har jeg fortsatt håp om å komme til bunns i mysteriet omkring min morfars innsats under aprildagene i 1940. Nå som jeg vet at han kalte seg William Olsen, har jeg nemlig gode kort på hånden for å finne rullebladet hans fra krigsdagene. Jeg vil tro at jeg klarer å finne dette tidlig i neste uke. Dessuten vil jeg legge ut et bilde av noe morfar ga til meg, som han hadde fått under krigen som bevis for hans deltakelse. Så følg med!
Legg igjen en kommentar